15. mars 44 f.Kr., idus martiae, ble Romas mektigste mann, Julius Caesar, stukket ned 23 ganger av senatorer under et møte i senatet. Drapet regnes av historikere som den mest spennende og betydningsfulle hendelsen i det antikke Romas historie – en perfekt kombinasjon av dramatikk og historiske konsekvenser. Forsøket på å redde republikken endte med å utløse dens fall.

Idus martiae: fra makt til kaos

Sammensvergelsen var omhyggelig planlagt av en gruppe senatorer. Under selve møtet i senatet ble Caesar omringet og angrepet. Ifølge kilder forsøkte han først å forsvare seg, men da han oppdaget sin egen protegé Marcus Junius Brutus blant angriperne, ga han opp og dekket ansiktet med togaen.

Et tu, Brute? (Også du, Brutus?)

• Angripere: rundt 60 senatorer
• Antall knivstikk: 23
• Sted: senatsmøte i Roma

Hvem sto bak – og hvorfor?

Komplottet ble ledet av Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius Longinus. De mente at Caesar hadde blitt for mektig og utgjorde en trussel mot den romerske republikken. Ironisk nok førte deres desperate forsøk på å redde republikken i stedet til dens endelige undergang.

Konsekvenser: borgerkriger og keiserdømme

Konsekvensene var enorme og langvarige. I stedet for å gjenopprette republikken utløste Caesars død en serie borgerkriger som rystet Roma i mer enn ti år. Til slutt seiret hans adoptivsønn Octavian, senere kjent som Augustus, og ble Romas første keiser i 27 f.Kr. Paradoksalt nok førte altså mordet på Caesar til etableringen av keiserdømmet han aldri offisielt opprettet selv.

1. 44 f.Kr.: Mordet på Julius Caesar
2. Mer enn ti år: Borgerkriger i Roma
3. 27 f.Kr.: Octavian (Augustus) blir første keiser

Nye funn kaster lys over epoken

Nye arkeologiske funn fortsetter å belyse tiden rundt og før Caesars styre. Nylig har arkeologer kartlagt nesten 300 000 kilometer med romerske veier, noe som viser omfanget av imperiet Caesar bidro til å bygge. I november 2025 ble det også oppdaget et massivt vannbasseng fra rundt 250 f.Kr. i den antikke byen Gabii, som gir innsikt i den monumentale arkitekturen fra tiden før Caesars styre.

Et vendepunkt i verdenshistorien

Mordet på Julius Caesar står som et vendepunkt: det markerer slutten på den romerske republikken som hadde vart i over 500 år, og begynnelsen på keisertiden som skulle dominere den vestlige verden i århundrer. Hendelsen er blitt et globalt symbol på politisk svik og på hvor raskt maktbalanser kan tippe.

Kjernen er uforanderlig: Selv de mest velmente handlinger kan få uforutsette og dramatiske konsekvenser. Drapet på Caesar endret kursen for Roma – og for historien.